Lumbalt skiveprolaps
Skrevet av fysioterapeut Stian Heimvik Klungland ved Arendal Osteopati & Fysioterapi
Om tilstanden
Mange med korsryggsmerter er redde for at de har prolaps. Det er noe som ofte assosieres med dårlige prognoser og et liv med ødelagt rygg. Heldigvis er det vanligvis ikke tilfellet. Ryggprolaps er vanlig, og går over for de aller fleste.
Lumbalt skiveprolaps betyr prolaps i korsryggen. Dette oppstår når en mellomvirvelskive i korsryggen blir skadet, og det myke, geléaktige innholdet i skiven presses ut gjennom den ytre, fibrøse ringen. Dette kan gi mekanisk trykk og kjemisk irritasjon av nerverøttene, men det er viktig å understreke at ikke alle skiveprolapser fører til smerter eller symptomer. Flere faktorer som genetikk, aktivitetsnivå og generell helse kan påvirke hvordan et prolaps oppleves.
Skiveprolapser kan variere i alvorlighetsgrad, fra små protrusjoner der skiven bare buler litt ut, til rupturerte prolaps hvor skiveinnholdet lekker ut i spinalkanalen. Sekvestrerte prolaps kan innebære at skivefragmenter løsner helt og beveger seg, noe som kan gi mer uttalte symptomer.
Årsaker
Tilstanden oppstår ofte som følge av gradvis slitasje, der skivene svekkes over tid på grunn av belastning og aldring. Akutte smerte kan oppstå ved plutselige, tunge løft, vridninger eller traumer, men dette er ofte dråpen som får glasset til å renne over - og ikke årsaken i seg selv. Mange opplever skiveprolaps uten en klar utløsende årsak. Genetisk disposisjon, repeterende belastning og inaktivitet kan spille en rolle i smerteutviklingen.
Symptomer
Symptombildet varierer avhengig av størrelse og plassering av prolapsen. Noen opplever ingen plager, mens andre kan ha smerter i korsryggen med utstråling til sete, lår eller legg dersom en nerverot er påvirket. Nummenhet, prikking og svakhet i benet kan forekomme, spesielt hvis en nerve er under trykk. Noen har store smerter ved hosting, nysing og toalettbesøk.
I alvorlige tilfeller kan pasienten oppleve betydelig redusert muskelkraft, og i sjeldne situasjoner kan cauda equina syndrom oppstå, med symptomer som plutselig tap av blærekontroll, nummenhet i seteområdet og lammelser. Dette krever umiddelbar medisinsk oppfølging.
Diagnosen
Diagnosen stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt bildediagnostikk som MR for å bekrefte funnene. Bildediagnostikk er særlig nyttig ved langvarige eller alvorlige symptomer, men brukes med forsiktighet. Dette fordi mange har prolaps og andre forandringer i ryggens strukturer uten smerte. MR vil derfor kunne avdekke flere urelevante funn enn relevante.
En grundig kartlegging av eventuelle nevrologiske symptomer er avgjørende, da visse funn kan kreve rask oppfølging. Pareser, som innebærer nedsatt muskelkraft i benet som droppfot, kan indikere alvorlig nervepåvirkning. Cauda equina syndrom er en sjelden, men alvorlig tilstand som kan medføre plutselig tap av blærekontroll, nummenhet i sete og lammelser, og krever øyeblikkelig medisinsk behandling.
Plasseringen av prolapset avgjør hvilke nevrologiske symptomer som oppstår, da ulike nerverøtter forsyner forskjellige områder av kroppen. Dermatomer, som er spesifikke områder innervert av en enkelt nerverot, kan hjelpe med å identifisere hvilket nivå i ryggen skaden har oppstått, og dermed forklare hvor pasienten opplever smerte, nummenhet eller svakhet.
Prolaps er en diagnose mange frykter. Korsryggsmerter er vanlig, og skyldes ikke alltid en skiveprolaps. Les mer om uspesifikke korsryggsmerter her.
Behandling
Behandling innebærer ofte en kombinasjon av bevegelse, fysioterapi og eventuelt smertelindrende tiltak. Aktivitetsveiledning er viktig, med tilpassede øvelser og råd for å opprettholde ryggens funksjon og fremme tilheling. Dersom smertene tillater det er det anbefalt å holde seg i aktivitet med korte gåturer. Se eksempler på lette hjemmeøvelser nederst på siden.
Fysikalsk behandling som nålebehandling, triggerpunktmassasje og leddmobiliseringer virker smertelindrende og benyttes gjerne for å muliggjøre mer bevegelse for pasienten.
Dersom man har en fysisk krevende, eller ren stillesittende jobb er det vanlig med en kort sykmelding. Har man identifisert aktiviteten som har trigget tilstanden vil det bli viktig å modifisere den aktiviteten.
De fleste opplever bedring over tid uten kirurgi. Kirurgisk inngrep vurderes kun ved vedvarende sterke smerter eller alvorlige nevrologiske symptomer.
Prognose
De aller fleste er betydelig bedre innen 3-6 måneder, og de fleste kan gradvis vende tilbake til normale aktiviteter. Prolapser tilheles av seg selv, men smertegraden og varigheten kan variere.
Øvelsene er kun ment som et eksempel, aktivitet ved prolaps må alltid tilpasses den enkeltes symptomer
