Plantar fascitt
Skrevet av fysioterapeut Stian Heimvik Klungland ved Arendal Osteopati & Fysioterapi
Om tilstanden
Plantar fascitt er en vanlig årsak til hæl- og fotsmerter og oppstår når plantarfasciaen, bindevevsbåndet som går fra hælbenet til tærne, blir irritert eller betent. Dette bindevevet fungerer som en støtdemper for foten og hjelper til med å opprettholde fotens bue. Når plantarfasciaen utsettes for overbelastning, kan det oppstå små rifter i vevet, som fører til smerte og stivhet, spesielt ved belastning.
Årsaker
Plantar fascitt oppstår som følge av langvarig belastning på fotsålen. Dette skyldes ofte rask økning aktivitetsnivå, som mye gåing, løping eller ståing på harde underlag. Dårlig fottøy, overvekt, svekket fotbue eller stramme leggmuskler kan også bidra til utvikling av tilstanden.
Symptomer
Smerter under hælen er det mest fremtredende symptomet. Mange opplever "startsmerter" ved de første skrittene om morgenen eller etter lengre perioder med hvile. Smerten kan avta noe etter hvert som man beveger seg, men kommer gjerne tilbake ved langvarig ståing eller etter fysisk aktivitet. Mange beskriver smerten som skarp, stikkende eller brennende, og det kan oppstå stivhet i foten som gjør det vanskelig å gå normalt.
Diagnose
Diagnosen stilles vanligvis basert på sykehistorie og en klinisk undersøkelse. Helsepersonell vil ved undersøkelse kartlegge alvorlighetsgrad og underliggende årsaker.
Bildediagnostikk som ultralyd eller MR er sjelden nødvendig, men kan brukes for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre årsaker til hælsmerter, som hælspore eller nerveskader.
Behandling og prognose
Behandling for plantar fascitt handler om flere faktorer. Belastningsstyring, med avlastning fra triggende aktiviteter og strukturert opptrapping igjen er viktig - spesielt for løpere.
Øvelser for styrking og tøying av legg og fot er kjernen i rehabilitering av tilstanden. Se eksempler på hjemmeøvelser nederst på siden. Fysikalsk behandling som trykkbølge, massasjeteknikker og nålebehandling brukes ofte - men dette fungerer i hovedsak smertelindrende og må gjøres i kombinasjon med opptrening for å bli bra på sikt,
I noen tilfeller kan betennelsesdempende medisiner eller kortisoninjeksjoner være nødvendig. Tilstanden er langvarig, men rognosen er god for de fleste. Kirurgi vurderes kun i sjeldne tilfeller der konservativ behandling ikke gir ønsket effekt.
