Karpaltunnel-syndrom
Skrevet av fysioterapeut Stian Heimvik Klungland ved Arendal Osteopati & Fysioterapi
Om tilstanden
Karpaltunnelsyndrom er en tilstand hvor medianusnerven, som går gjennom en smal passasje i håndleddet kalt karpaltunnelen, blir klemt. Dette kan føre til smerte, nummenhet og svakhet i hånden, spesielt i tommel, pekefinger, langfinger og deler av ringfingeren. Tilstanden utvikler seg ofte gradvis og kan påvirke én eller begge hender.
Årsaker
Karpaltunnelsyndrom kan oppstå som følge av gjentatte bevegelser med hånden og håndleddet som øker trykket på nerven. Dette kan inkludere langvarig bruk av tastatur, verktøy eller andre repetitive oppgaver med hendene. Tilstanden kan også skyldes andre sykdommer som revmatoid artritt eller diabetes, væskeansamling under graviditet eller tidligere håndleddsskader som fører til hevelse og økt trykk i tunnelen.
Symptomer
Prikking, nummenhet og smerte i fingrene og hånden er vanlige symptomer. Smertene er ofte verre om natten. Mange opplever at symptomene forverres når de holder håndleddet bøyd over lengre tid, som ved bilkjøring eller telefonbruk. Etter hvert kan det oppstå svakhet i hånden, som gjør det vanskelig å gripe eller holde på tunge gjenstander. Ubehandlet kan tilstanden føre til permanent nerveskade og muskelsvinn i tommelen.
Diagnose
Diagnostisering av karpaltunnelsyndrom starter med en grundig klinisk undersøkelse, hvor pasientens sykehistorie og symptomer kartlegges. Standardiserte kliniske tester gjennomføres og gir grunnlag for å stille diagnosen.
For å bekrefte diagnosen kan det gjennomføres nevrografi eller elektromyografi (EMG) hos legespesialist eller nevrolog. Her måles nerveledningsevnen og muskelresponsen i hånden. Disse testene hjelper med å skille karpaltunnelsyndrom fra andre tilstander som kan gi lignende symptomer, som for eksempel nakkeskader eller andre nervetrykk i armen.
Behandling og prognose
Behandling avhenger av alvorlighetsgraden. Milde plager kan ofte behandles med avlastning, bruk av håndleddsstøtte, og tilpasning av daglige aktiviteter for å redusere belastning.
Fysikalsk behandling kan bidra til å lindre symptomer gjennom målrettede øvelser og manuell behandling som reduserer trykket på nerven. Ved vedvarende plager kan betennelsesdempende medisiner eller kortisoninjeksjoner være aktuelt. Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgisk inngrep for å avlaste nerven være nødvendig.
Prognosen er god dersom tilstanden behandles tidlig, og de fleste opplever betydelig symptomlindring etter behandling.